IVF og seksualitet

Mange forteller at å få vite på at man ikke kan få barn «på den vanlige måten» kan ramme identiteten vår. Altså vår opplevelse av å være kvinne eller mann når man ikke klarer å lage barn på egenhånd. Mange kjenner også på urettferdighet overfor dette. Noen par har nytte av å snakke sammen om dette i parterapi.

Om man er en mann og en kvinne i parforholdet forteller noen par at den seksuelle aktiviteten går opp når de forsøker å lage barn. Men det å ha sex og det å ha lyst på sex sammenfaller ikke alltid. Å skulle reprodusere seg – selv via IVF – kan for noe virke som det rene afrodisiaka, mens det for andre kan dempe både interessen, lysten og aktiviteten fordi spontaniteten kan bli borte og seksualiteten kan oppleves mer mekanisk, planlagt og som en plikt.

Også undersøkelsene og behandlingen kan for mange være en påkjenning både psykologisk og kroppslig. Hormonbehandling har bivirkninger som også påvirker seksualiteten; lave østrogennivåer kan forårsake skjedetørrhet, mens progesteron kan påvirke lysten. Humørsvingninger generelt kan også påvirke lysten.

Men husk at dersom dere møter på utfordringer med seksualiteten under og etter IVF: det er hjelp å få! Seksualitet er mer enn bare noe vi gjør, derfor er det viktig at dere kommuniserer om dette. Snakk sammen om hva som er utfordringen, og søk hjelp. Praktiser gjerne annen sex enn samleie, og vær gode mot hverandre. Det vil også være noen dager der dere skal avstå fra samleie, orgasme og/eller ejakulasjon. Dette vil legen informere deg om.

De parene som setter søkelys på intimitet og nærhet som motivasjon for seksualiteten akkurat i denne perioden har gode odds for å beholde seksualiteten som et viktig lim i parforholdet.