Artikkel
Egg- og sæddonasjon – dette er reglene
- Donasjon
- 01.12.2021
Behandling ved hjelp av egg- og sæddonasjon, som assistert befruktning, omfattes av Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (Bioteknologiloven). Men, hva betyr det for deg? Dette er reglene:
Regelverk
I Norge tillates assistert befruktning med donert egg eller sæd for heterofile samboende par, kvinner i likekjønnete samboende par og single kvinner. Dobbeltdonasjon, embryodonasjon og surrogati er ikke tillatt. Mottakende kvinner kan ikke være eldre enn fylt 46 år ved assistert befruktning.
Om dette temaet sier blant annet helsenorge.no:
Åpne donorer
I 2005 ble det forbudt å bruke anonyme donorer ved norske klinikker. Bioteknologilovens § 2-7 sikrer barn som er født etter assistert befruktning med egg- eller sæddonasjon rett til informasjon om donorens identitet ved fylte 15 år. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2021. Derfor har de som har blitt til med sæd donert mellom 2005 og 2020 rett til informasjon om donorens identitet ved fylte 18 år.
I 2023 vil de første barna født etter forbudet mot anonym donasjon være 18 år, og ha rett til informasjon om donorens identitet dersom de ønsker det. I 2035 vil de første barna født etter endringen i aldersgrensen være 15 år og ha rett til den samme informasjonen.
Foreldre har plikt til å fortelle barnet om donasjonen
Mange barn får ikke nyttiggjort seg av sin rett til informasjon fordi foreldrene ikke forteller barnet om donasjonen. En av endringene i bioteknologiloven i 2020 var innføring av plikt for foreldre til å fortelle barn at de har blitt til ved hjelp av donerte kjønnsceller. Foreldrene bør så snart det er mulig, opplyse barnet om at det har blitt til ved hjelp av slik behandling.
Donoren har ingen rettigheter eller plikter ovenfor barnet
Personer som har donert kjønnsceller til klinikker har ingen rettigheter eller plikter overfor barn som blir til etter behandling med deres egg- eller sædceller. Donoren samtykker til at kjønnscellene benyttes til befruktning, og for donoren oppstår det ikke noe foreldreskap. Donoren har heller ingen rett til å få vite hvilke barn som blir til ved hjelp av donasjonen, og han/hun kan ikke kontakte barnet eller forelderen/foreldrene.
Partner samtykker til foreldreskapet
Partneren til en kvinne som gjennomgår befruktning med donerte egg- eller sædceller samtykker til at hun eller han vil anses som forelder til barnet, med de rettigheter og plikter det innebærer.
Registrering av informasjon
Informasjon om donorbehandling registreres i et lokalt mor-donorkoderegister. Mor-donorkoderegisteret er nøkkelen til å få vite hvem som er donor. Formålet med registeret er å bidra til å oppfylle barns rett til informasjon om donors identitet etter bioteknologiloven § 2-7.
Opplysninger som skal registreres er:
- Mors navn, fødselsdato og personnummer
- Dato for hver behandling og donorkode for donoren som er brukt
